mandag 2. november 2009

Einer på ei kvinnes grav


1. november er Allehelgensdag. I dagens samfunn er det blitt til den dagen vi steller gravene til våre avdøde slektninger & tenner lys til minne om dem. Både i statskirka & blant ikke-troende som praktiseres den samme skikken. Den katolske kirka i Norge derimot følger teksten.

I den katolske kirka var Allehelgensdags opprinnelig en felles dag for å feire de helgener som ikke hadde egen merkedag. På 700-800 tallet ble denne feiringa lagt fast til 1. november.

Mange samfunn - kanskje alle - har minnet sine avdøde. Noe tid før år 1000 begynte den katolske kirka å legge dagen til 2. november, under navnet Allesjelersdag. Logikken var først å feire helgene, samt dagen etterpå ens avdøde slektninger. Den katolske kirka i Norge markerer altså i dag sine avdøde.

Statskirka har for lenge siden, som i flere andre land, lagt feiringen til første søndag i november. Allehelgenssøndag. Hvert sjuende år faller Allehelgenssøndag på 1. november - dvs Allehelgensdag - slik som i år. Men vi markerer egentlig bare Allesjelersdag. Er du fortsatt med?

Jeg pleier på denne tida av året, men ikke alltid på merkedagen, å legge einer på "mine graver" på Bodø kirkegård, hele tre stykker. Mor & fars grav, tante & farmors grav, farfar & tantes grav. De tre sistnevnte døde før jeg ble født.

Med mye einer fra Bodømarka i en sekk kom jeg til å tenke på den unge, finske flyktningen som døde i Bodø 16. april 1940, kort tid etter å ha født ei lita jente. Gravsteinen har jeg besøkt mange ganger etter at historien ble kjent for meg. Jeg tok vekk litt ugress, her lå det til & med et par skjell som jeg lot ligge, før jeg la einer på Taimis grav - ei ukjent kvinne.

Jeg har blogget om Taimi tre ganger tidligere. Starten på Taimi Kumpulainens historie finner du her. Dessuten har jeg lagt ut ei historie om Taimi på digitaltfortalt.no her.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar